Historisk podkast Glåmdalen

Da Sverre Kaaten forlot Kongsvinger og Norge, tok han med seg noe av det kjæreste han eide: Det var en banjo, et par langrennski og et par hoppski. Da vi forlot ham i forrige episode, skulle han dra fra New Zealand og returnere til Australia. Her skulle han sikre seg et godt liv på den andre siden av kloden. Vi følger ham nå gjennom skisporten, forretninger, og en nær forestående verdenskrig.

Kilder: Arvid Møller: Australia-farere: Nordmenn som tok en annen vei, Cappelen forlag, 1986, nb.noSverre Kaaten: 52 years of skiing in Australia through Norwegian eyes, David Boyce Publishing, Sydney,1981Fredrik Larsen: Nedenunder og hjem: nordmenn i Australia gjennom 400 år, Vega forlag, 2015, nb.noRagnhild Weidemann: Barna under festningen, Kvinnemuseet, 2004, nb.noHåvard Skirbekk: Garden Kaaten Søndre, Våler i Solør - bruks- ogslektshistorie: Minner og fragmenter, Flisa boktrykkeri. Privat utgitt, 1990, nb.noMatthew Higgins: Kaaten, Sverre Andreas (1908–1991). I: Australian Dictionary of Biography. Canberra: Australian National University`s National Centre of Biography, 2000Liv Toreng: Kongsvingergutten som tok en annen vei, Kongsvinger-Vinger Historielags nettside, udatert artikkelNational Archive of Australia: World War II army record, B883, Kaaten, Sverre AndreasNational Archive of Australia: World War II air force record, A9300, item Kaaten S.A.Glommendalens Social-Demokrat, mandag 23. januar 1922, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 14. august 1922, nb.noIndlandsposten, mandag 17. mars 1924, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 25. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, tirsdag 26. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 19. september 1931, nb.noGlåmdalen, tirsdag 14. oktober 1986, no.noØstlendingen, lørdag 11. juni 1988, nb.noNå, tidsskrift, trykket utgave, nr 41 1969, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den store depresjonen er gjerne navnet vi bruker på 1920- og 1930-tallet. Denne økonomiske kriseperioden tok knekken på mange familier her i vår del av landet. I 1928 hadde Sverre Kaaten, en 19-åring fra Kongsvinger, tatt sitt endelige valg. Han ville prøve lykken i utlandet. Men han reiste ikke til USA, eller Canada, som kanskje var det mest opplagte valget. Han dro til den andre siden av kloden.Kilder: Arvid Møller: Australia-farere: Nordmenn som tok en annen vei, Cappelen forlag, 1986, nb.noSverre Kaaten: 52 years of skiing in Australia through Norwegian eyes, David Boyce Publishing, Sydney, 1981Fredrik Larsen: Nedenunder og hjem: nordmenn i Australia gjennom 400 år, Vega forlag, 2015, nb.noRagnhild Weidemann: Barna under festningen, Kvinnemuseet, 2004, nb.noHåvard Skirbekk: Garden Kaaten Søndre, Våler i Solør - bruks- og slektshistorie: minner og fragmenter, Flisa boktrykkeri. Privat utgitt, 1990, nb.noMatthew Higgins: Kaaten, Sverre Andreas (1908–1991). I: Australian Dictionary of Biography. Canberra: Australian National University`s National Centre of Biography, 2000Liv Toreng: Kongsvingergutten som tok en annen vei, Kongsvinger-Vinger Historielags nettside, udatertNational Archive of Australia: World War II army record, B883, Kaaten, Sverre AndreasNational Archive of Australia: World War II air force record, A9300, item Kaaten S.A.Glommendalens Social-Demokrat, mandag 23. januar 1922, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 14. august 1922, nb.noIndlandsposten, mandag 17. mars 1924, nb.noHedemarkens Amtstidende, mandag 25. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, tirsdag 26. august 1930, nb.noHedemarkens Amtstidende, lørdag 19. september 1931, nb.noGlåmdalen, tirsdag 14. oktober 1986, no.noØstlendingen, lørdag 11. juni 1988, nb.noNå, tidsskrift, trykket utgave, nr 41 1969, nb.no
See omnystudio.com/listener for privacy information.

Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i S

Storstreiken i 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i Norges historie. Den involverte til sammen 120.000 fagorganiserte arbeidere - og den varte fra 8. mai til 10. junisamme år. Kommandant Georg

Ikke alle vet at vi har hatt lokale hundeoppdrettere som skapte sine egne jakthunder. Hans Fredrik Hygen ble født på Odals Værk i 1808. Da harejakt ble mer og mer vanlig for folk flest på 1800-tallet, bestemte unge Hygen seg for å rekonstr

Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden.