Barndomen til "Stine" var preget av utrygge rammer, og faren var eksplosivt sint og ingen støtte i livet. Dette med forhold er ikke så lett nå i voksen alder. Nå har "Stine" avsluttet noe som kunne blitt bra - men er det riktig avgjørelse? Var de egentlig for forskjellige? Hun klarer bare ikke å bli enig med seg selv! Hvordan kan hun finne ut hva som er desperasjon og relasjonsskader og hva som er fornuftige tanker?Eksen til "Stine" har vært utro gjentatte ganger, og nå er skilsmissen et faktum. Hun lurer på hva hun nå kan gjøre for ikke å bli fastlåst i sorg og bitterhet. Hun er redd hun aldri kan stole på en mann noensinne igjen. Og hva kan hun gjøre for barna som også har fått vite om utroskapen og ikke vil ha noe med far å gjøre. "Frida" har vært i et voldelig forhold, og har begynt å date igjen. Men det er SKUMMELT! "Hva gjør jeg for og tørre å være meg selv og by på meg selv?"