David Humes mål var å gjøre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, økonomi, historie og estetikk.   I klassiske, filosofiske spørsmål trekker han ofte radikale konklusjoner, for så i neste omgang å understreke at de ikke må føre oss bort fra den hverdagsligheten vi lever i. I politikken var han konservativ.   Vennene hans satte ham høyt, og Adam Smith beskrev ham som intet mindre enn en person som kom så nær idealet om en perfekt dydig og vis person som menneskenaturens skrøpelighet tillater. Det filosofiske forfatterskapet var kort, men et av filosofihistoriens mest innflytelsesrike.