Med Pi («π», 1998) og Following (1998) fikk de to regissørene Darren Aronofsky og Christopher Nolan sine respektive gjennombrudd, og i anledning Cinematekene sine visninger av førstnevnte, i sin nyrestaurerte prakt, henter vi frem begge disse markante debutfilmene for et tilbakeblikk. Darren Aronofsky hadde verdenspremiere på Pi ved Sundance-festivalen i januar 1998, og vant prisen for beste regi. Noen måneder senere, i april 1998, hadde Christopher Nolan sin første visning av Following på San Francisco International Film Festival – og i begge tilfellene kan vi bruke uttrykket «og resten er historie». Aronofsky og Nolan har på hver sin måte dyrket frem kompromissløse kunstnerskap, og selv om de har fulgt litt ulike veier – Aronofsky tidvis fortsatt litt indie i ånden, Nolan trygt plassert innenfor mainstream-filmens rammer – er det mange fellestrekk i hvordan de har tatt Hollywood-maskineriet i bruk til å virkeliggjøre distinkte, visjonære ideer. Etter Pi og Following kom begge med «den vanskelige andrefilmen» to år senere, og både Memento (2000) og Requiem for a Dream (2000) viste at det ikke var så vanskelig likevel, men tvert i mot at alt som var lovende med regissørene i deres første filmer nå for alvor ble lagt merke til og ga dem friheten til å fortsette filmkarrierene i størst mulig skala. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!