Noen vil huske Ole Jørgen Anfindsen (66) fra norsk offentlighet fra ca. 2005 og utover 2010-tallet som en islam- og innvandringskritiker. I 2010 ga han ut boka Selvmordsparadigmet om konsekvensene av innvandringen, og i 2015 kom boka Fundementalistiske favntak. Hans offentlige rolle kostet ham også jobben.  Det mange ikke vet er at Anfindsen vokset opp på Stabekk i Bærum i et miljø der han nå selv i ettertid beskriver seg som «hjernevasket» i en radikal eller fundamentalistisk kristendom. Anfindsen trodde til han var i sent 30-årene at Gud skapte verden på syv dager slik det sto i Skapelsesberetningen.   Det var ikke før han ble tvunget til å ta et kurs i vitenskapsteori som del av doktorgradsstudiet i informatikk at han begynte å tvile på Bibelen som bokstavelig sann. Det var i 1994. Deretter fulgte ti år av Anfindsens liv der han kjempet med endringene i sin egen overbevisning og tro.  Han kjempet med å opprettholde sin tro. Og den glapp nesten fullstendig.  Han leste de mest innflytelsesrike ateistene, som Sam Harris, Christopher Hitchens, Daniel Dennet og ikke minst Richard Dawkins. Han ønsket, men klarte ikke å la være å tro, sier Anfindsen i denne podkasten. Å lese ateistene etterlot ham «kald»  – Jeg fant ut at jeg er uhelbredelig religiøs, sier han.  Men det var en ny form for tro som Anfindsen deretter utviklet. Han tror på Big Bang og evolusjon. Men hans kritiske instinkt var sluppet løs. Derfor var det flere ting ved kristen teologi han ikke kunne slå seg til ro med.  Treenighetslæren var et av disse. Anfindsen fant det ikke overbevisende at Jesus var Gud. (Men han tror på oppstandelsen).  I 2005, mens han var kjent som islamkritiker bak nettstedet Honestthinking tok han kontakt med Basim Ghozlan som da var forstander i Rabita-moskeen. Dette og andre møter med muslimer ble startet på en 15 år lang tankeprosess om han skulle konvertere til islam.   Han gjorde det til slutt i 2019. Han ble med i Rabita, og der ble han også foreleser. Men etter hvert møtte han motstand for sin idiosynkratiske islam-tolkning. Han følte seg presset ut, og meldte seg ut i 2023.  Nå opplever Anfindsen seg som både muslim og kristen.  I denne samtalen blir Anfindsen utfordret på sin tro. Hva mener han egentlig om Gud? Hva med det ondes problem? Er gud allmektig?  For Anfindsen er det slik at Gud har gitt mennesket fri vilje fordi vi skal kunne velge ham, eller velge ham bort. Men hva med fortapelsen, er den reell?   Anfindsen tror på en inkluderende Gud. Tilgjengelig for alle som søker sannheten. Å søke sannheter er å søke Gud.  Anfindsen mener fortsatt at Gud snakket til Muhammed gjennom erkeengelen Gabriel. Det gjør ham til en profet. Men islam trenger reform, mener Anfindsen.  Hvis islams hus er i brann, hvorfor griper ikke Gud inn og sender en ny profet? spør Lurås.  Det er sannsynligvis sjelden om noen gang i norsk offentlighet at gud, kristendom, tro og tvil er diskutert på en så åpen måte hvor den ene part er uhelbredelig religiøs, mens den andre part, om noe, er uhelbredelig ateist.