Denne gangen er vi på besøk ved Gimlekollen Mediehøyskole. Hilde Kristin Dahlstrøm er avdelingsleder for journalistikk, medier og kommunikasjon, og hun tok kontakt med følgende spørsmål: «Hei dere! Jeg har ansvar for et emne som heter Journalistikk og livssyn på journalistutdanningen. I den forbindelse lurte jeg på om dere kunne tenke dere å komme på besøk for å fortelle om podcasten som dere lager sammen?» Vi takket ja til invitasjonen, og den 19. november 2019 kl. 14.15 sitter vi foran en engasjert klasse for å snakke om denne podcasten. På forhånd hadde vi fått en lang liste med spørsmål fra Hilde Kristin. Hun vill gjerne at vi skulle reflektere rundt følgende problemstillinger: Hvorfor startet dere podcasten Pastoren & Psykologen?Hvilke tema tar dere opp? Hvorfor disse?Utgangspunktet er at dere er uenige – har ulike meninger og svar på livets store spørsmål. Blir dere uvenner av å lage denne podcasten? Blir dere påvirket av hverandre? Endrer mening underveis…?Hvordan vil dere beskrive deres egen tro?Hvordan jobber dere med episodene?Hvilke tilbakemeldinger får dere?Hvordan har podcasten endret seg fra dere startet til nå? (tema og form)Hvor opptatt opplever dere at folk egentlig er av de store spørsmålene om livet? Er det viktig/spiller det noen rolle om folk reflekterer over dette? Mer eller mindre interesse for de store spørsmålene?Dere liker tydeligvis disse temaene: hvordan kan man gjøre slike tema mer interessante for folk?Har dere tips til fremtidige journalister som ønsker å lage gode, viktige, interessante og underholdende saker om temaet livssyn? Jeg er ikke sikker på om vi klarte å svare på alt dette, men det er spørsmål jeg har tenkt mye mer på enn det jeg klarer å uttrykke i dagens episode. Det viktigste spørsmålet er kanskje hvorfor man skal snakke med mennesker som tenker annerledes. Hvorfor skal man bruke tid på uenigheter? Jeg har jo skrevet en hel bok som er bygd opp omkring denne typen uenigheter, og i innledningen til boken, som altså heter «Psykologens Journal», har jeg noen tanker, en hypotese og et håp om «uenighetens verdi». «Psykologens Journal» er også et dypt personlig prosjekt, og før vi går til dagens samtale, vil jeg lese et veldig kort utdrag som setter scenen for spørsmål rundt verdien av meningsmotstand. «For å være ærlig begynte jeg dette prosjektet som en tvilende ateist med undertrykte spirituelle tilbøyeligheter. Jeg vil legge til at jeg er psykolog, nysgjerrig, begeistret for filosofi, interessert i religion, grublende og langt over middels redd for å dø. Jeg er dessuten svært redd for at livet skal vise seg å være meningsløst. Denne kombinasjonen av mentale tilbøyeligheter har gitt meg perioder med eksistensiell angst. Innerst inne håper jeg at det finnes en Gud og en høyere mening. Jeg håper at det finnes en universell kraft som vil overvinne det onde på sikt. Som psykolog tolker jeg mine håpefulle ønsker som en fornektelse av livets realiteter. En gud som ser meg, vil meg vel og setter opp noen spilleregler som gir livet innhold og mening fra vugge til grav, hadde vært fantastisk, men psykologen i meg mener at det er bedre å erkjenne virkeligheten slik den er, fremfor å hvile i komfortable fantasier. Ateisten i meg legger til at det er både naivt og irrasjonelt å tro på Gud. På en annen side viser det seg at opp mot 80 % av jordens befolkning tror på en eller annen form for guddommelig dimensjon. Kan det være noe jeg har oversett? Gjennom denne prosessen beveger jeg meg i ulike retninger, og kanskje er dette et forsøk på å skrive seg ut av de konfliktene som ligger til grunn for min indre uro. Med denne boken ønsker jeg ikke å misjonere for et bestemt perspektiv. Jeg vil derimot gjøre et ærlig forsøk på å trenge inn i livets dilemmaer fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Je