Espen Stueland har i over tretti år vært en viktig forfatter i Norge, også som anmelder og en av landets fremste essayister, men har en vinkel inn til poesien som er sjeldent og unik. Hva er saks-poesi? Hvor kommer kicket fra i en slik poesi? Hva skjedde i den 16 år lange poesi-pausen som gjorde at diktene kom tilbake i en fullstendig ugjenkjennelig form? Stueland deler løst og ledig fra Vagant-tiden, om studie-tiden på hybel sammen med Karl-Ove Knausgård og hvordan trangen til tenkning og formidling endret forutsetningene fra debuten og fremover i forfatterskapet. Og ikke minst snakker vi om diktet som et åsted for miljøprotest. Hør, hør!