Hvis debatten om moralsk ansvar var en film fra 70-tallet ville Professor Emeritus Bruce Waller kanskje vært en krysning mellom Don Corleone og Howard Beale. All den tid Guds veier både er uransakelige og usaklige - noe Waller og Sturla mer eller mindre konkluderer med i episoden - velger de fleste i denne konteksten å heller tro på Julenissen aka Daniel Dennett enn å svelge Wallers pai av ydmykende kamelkjøtt. Vi har moralsk ansvar "fordi". Waller motsetter seg dette synspunktet, men skiller seg fra sine yngre og mer oppesen kolleger som Caruso og Pereboom i dét at han er veldig uttalt politisk. Som en såkalte "un-electable progressive" definerer Waller seg til venstrefor AoC og Sanders og det i tjukkeste Ohio! Ifølge Waller er det et iboende og dypt uretteferdig klasseperspektiv i debatten om moralsk ansvar som knapt har blitt berørt i land som Norge (til tross for at vi i praksis har et system som kommer nærmere enn noe andre lands i å ta Wallers synspuhnkter innover seg i praksis). Med debattn rundt avhendlingen til Andreas Ribe-Nyhus er denne debatten imidlertid mer levende i noensinne, så også her på bjerget. Vi må bare slutte å tro på nissen!  cringe... Men har man virkelig ansvar for sine cringness i dypeste forstand?