"Write what you know", sier folk. Hva mener de med det? Må vi alltid bare skrive om våre egne opplevelser? Hvordan skal man tolke skrivetips når man er i begynnelsen av et skriveliv? Vi diskuterer dette, og våre egne skriveprosjekter, og, av en eller annen grunn, sportsmetaforer?

Er det greit å bruke virkeligheten i skjønnlitteraturen? Hvor går grensa? Kan bruk av vår egen virkelig gjøre boka bedre eller dårligere?