Kunst blir ofte fremstilt som mer frihetlig enn andre menneskelige aktiviteter. Har vi noen grunn til å tro at det er slik? Ifølge den den romantiske kunstnermyten fremheves kunstnere som særlig viktige forvaltere av menneskelig frihet. I en norsk, kulturpolitisk sammenheng knyttes dette til et bestemt syn på penger: Private penger er en trussel mot kunstens og kunstnernes frihet mens penger fra det offentlige ikke skulle være det. Men uansett hvor pengene kommer fra, er det visse...

Vi har en rett til et godt helsetilbud, men vi har ingen plikt til helse. Folkehelsepolitikken og den tiltagende moraliseringen av helsen gjør det nødvendig å påminne om retten til å leve usunt, hvis man skulle ønske det. Vi ser nå en flytting av ansvar fra individet til staten, der staten vil definere hvordan du bør leve, men gir deg deretter ansvaret selv for å oppfylle statens ønsker. Helse er ikke en privilegert verdi, og den enkelte må selv få vurdere om 80 år med mettet fett eller 84 år...

Makt er hverken godt eller ondt i seg selv – det avhenger helt og fullt av hvordan den utfolder seg – men makt er farlig. Derfor må det settes grenser for makten, og blant den politiske filosofiens hovedspørsmål er hvor og hvordan disse grensene skal settes. Makten er mangfoldig. Noen fremstiller vold som maktens motsetning, andre som maktens mest håndfaste uttrykk. Makten kan være et hinder for vår frihet, men er også det som gjør frihet mulig. Makt finnes i de nærmeste relasjoner og på de...

Det vi i dagligtalen ofte omtaler som penger, altså mynter eller sedler, er tegn på penger. De «egentlige» pengene er det underliggende systemet av kreditt og debet. Filosofer har vært skeptiske til penger fordi de kan gjøre oss blinde for viktigere verdier enn de økonomiske. Innvendingen har noe for seg, for det finnes mange eksempler på at markedsnormer kan fortrenger andre normer. Men penger er også et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre...

Når målinger av tillitsnivåer i ulike land blir presentert formidles dette ofte i norske aviser som at nordmenn er klodens mest naive folkeslag. Det kan nok i og for være riktig, men vi bør skille mellom naiv, blind og reflektert tillit. Den reflekterte tilliten har alltid en kime av mistillit - den er åpen for motforestillinger. En forskjell på demokratier og autoritære regimer er at demokratiske ledere ber om reflektert tillit mens de autoritære krever den blinde.

Det har vært sjokkerende å se med hvilken letthet Vladimir Putin og Sergej Lavrov har fortalt de mest hårreisende løgner om invasjonen i Ukraina. Som Garry Kasparov har formulert det, finnes det et russisk ord for «falske nyheter», nemlig «nyheter». Demokratier evner både å basere seg på og å frembringe sannhet i en helt annen utstrekning enn udemokratiske regimer, enten det dreier seg om tidligere tiders enevelder eller moderne diktaturer eller autoritære regimer. Sannheten kan tilføre...

Fryktkulturen maner frem en verden der potensielle katastrofer herjer, til tross for at vi aldri har levd tryggere liv. Vår besettelse av risikoreduksjon skaper en prevensjonspolitikk som ikke bare forsøker å forhindre aktuelle farer, men også de potensielle – og det finnes en uendelighet av potensielle farer. Problemet er at det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve, idet man alltid vil kunne ta enda flere sikkerhetsforanstaltninger. Konsekvensen blir en reduksjon...

Er vi alle dypest sett egoister? Er for eksempel julegavene vi gir hverandre til syvende og sist motivert av egeninteresse? Mange hevder det, og enkelte til og med at vi bør handle egoistisk. Når alt kommer til alt er det ikke særlig overbevisende å hevde at vi alltid først og fremst er motivert av egeninteresse, og langt mindre at vi alltid bør være det. Når gavene pakkes opp den 24., kan du gjøre det uten å måtte bekymre deg så altfor mye for at dine egne og andres motiver «egentlig» er mer...

Vi kan jevnlig lese at en stadig større del av befolkningen sliter med ulike psykiske lidelser. Skyldes dette at vi er blitt sykere? Eller at vi har senket listen for hva som bør betraktes som sykdom?   Det rådende menneskesynet har gjennomgått vesentlige endringer bare på noen tiår. Inntil relativt nylig kan vi si at man antok at de fleste mennesker har ressurser i seg til å håndtere livets prøvelser. Det er mye som tyder på at vi har lagt terskelen for mentale lidelser for lavt, og at vi...

Alle ønsker en bedre verden. Da kan det være nærliggende å ønske seg den best mulige, eller snarere, perfekte verden. Oscar Wilde mener det bare finnes to tragedier: ikke å få det man ønsker eller å få det, og at den sistenevnte tragedien er den største. Det finnes ikke noe område hvor dette i så ekstrem grad er tilfelle som i de politiske utopiene. Virkelige mennesker er ikke som de prakteksemplarene utopien forutsetter, og da går det dem gjerne riktig ille når utopien skal realiseres med makt.

Er det rimelig å dele inn vårt moralske univers på en slik måte at mennesket står på den ene siden av en grense, og så plasserer vi alle andre dyr på den andre siden? De fleste vil medgi at vi har moralske forpliktelser overfor dyr, men hvor langt strekker de seg, og innebærer de at dyr for eksempel har en rett til liv?   I dette foredraget gir Lars Fr. H. Svendsen en kort innføring i sentrale temaer innen dyreetikk.

Hvorfor straffer vi forbrytelser? Det offisielle svaret er at vi gjør det fordi det er nyttig, fordi det reduserer sannsynligheten for at forbryteren selv eller andre kommer til å gjenta lovbruddet. Men er det en overbevisende begrunnelse? Straffer vi ikke også fordi det oppleves som rettferdig? Vi straffer ikke bare for å forhindre fremtidige ugjerninger, men også simpelthen fordi noen har gjort noe alvorlig galt. Rettferdighet kan kreve gjengjeldelse. Gjengjeldelsesteorier om straff tar...

22. juli 2011 ble 77 mennesker myrdet i Oslo sentrum og på Utøya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte: «Dette er ren ondskap.» Det er lett å si seg enig i en slik påstand, men samtidig er det avgjørende å reflektere over hva vi faktisk mener – og burde mene – når vi beskriver en handling på en slik måte.  «Ondskap» er et begrep for å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre. Det som skjedde i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya, kan ikke...

Er fri vilje bare en fordom? Prøv å forestill deg en verden hvor du konsekvent forholder deg til andre mennesker som om de ikke har en fri vilje, hvor det ikke finnes noe moralsk ansvar eller grunnlag for moralsk ros og klander? Det er en helt ugjenkjennelig verden. Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av hva som skiller oss fra alle andre dyr, og for så mange av våre institusjoner, som rettsvesenet. Imidlertid er det fullt tenkelig at denne frie...

Hva er egentlig kjedsomhet? Hvorfor ble det særlig mye av den under pandemien? Og hvordan bør man forholde seg til kjedsomheten når den melder seg i tilværelsen? I Kjøs-rapporten om livskvalitet under «COVID-19-pandemien», som ble lagt frem 30. april, går det frem at befolkningen har klart seg godt med de store endringene i livsvilkår under pandemien. At tiltakene har medført redusert livskvalitet, er uomtvistelig, men de fleste har også håndtert dette bra. Men det er ingen tvil om at...

Hva mener vi med uttrykket «fattigdom»? En intuitiv definisjon er at en person er fattig hvis vedkommende ikke har de materielle ressursene han eller hun behøver for å fungere normalt som borger. Når vi utarbeider offisielle fattigdomstall bruker vi derimot en definisjon basert på en gitt andel av medianinntekten. I et høyinntektsland som Norge fører det til at vi får svært overdrevne fattigdomstall. Hvis vi bruker andre fattigdomsmål som er mer tilpasset den intuitive definisjonen, finner vi...

Fra et liberalt ståsted er den politiske friheten rettighetsbasert. Uten institusjoner som kan beskytte rettighetene våre, vil ikke politisk frihet være mulig. Hvorfor gir ikke flere rettigheter mer frihet? Og hva er problemet med den sterke veksten i antall rettigheter i nyere tid? I denne episoden av Civita-foredraget svarer filosof Lars Fr. H. Svendsen på dette og gir litt voksenopplæring om liberale rettigheter.

Statens mest grunnleggende oppgave er å beskytte den enkelte borgerens rettigheter, mot krenkelser fra andre individer, grupper og faktisk også staten selv. Men er det også statens oppgave å beskytte den enkelte borgeren mot seg selv? Vi kan trygt fastslå at vi alle med jevne mellomrom foretar valg som er til skade for oss selv. Det faktum at vi ikke alltid foretar så gode valg, er imidlertid ikke en tilstrekkelig grunn til at vi ikke skal få ta egne valg.  Paternalisme er uforenlig med den...

I vår tid er den akademiske friheten, i likhet med ytringsfriheten, under press. Men hva menes egentlig med akademisk frihet, og hvordan skiller den seg fra ytringsfriheten? Både offentlige myndigheter, sivilsamfunnet og de akademiske institusjonene kan selv true den akademiske friheten og den største trusselen er voksende selvsensur. Det handler ikke om å være redd for å miste jobben eller motta en korreks fra ledelsen, men rett og slett at de sosiale sanksjonene blir så påtrengende at man...

I barndommen er det enkelt å besvare spørsmålet om hva som er rettferdig, nemlig at man får på millimeteren like mye brus i glasset som det de andre får. Etter hvert innser man at også en ulik fordeling kan være rettferdig, for eksempel fordi noen har gjort en større innsats eller lignende. Alle er «for» rettferdighet og likhet, men det avgjørende er HVA SLAGS rettferdighet og likhet man er for. Hvis du vil høre mer om det, kan du laste ned denne månedens Civita-foredrag.

Hva er forutsetningene for en reell ytringsfrihet? Filosof Lars Svendsen mener at ytringsfrihet handler om juss. Om at lovverket har vide rammer for ytringer, men også at vi må opprettholde en romslig ytringskultur hvor sivilsamfunnet skaper et rom der ulike oppfatninger kan brytes mot hverandre. Og at vi ikke bruker sosialt press for å stilne våre meningsmotstandere raskest mulig.

Hva er ensomhet, og er det riktig at det er et stadig større samfunnsproblem? Filosof og forfatter Lars Svendsen har utgitt en bok om ensomhet, og i dette Civita-foredraget redegjør han for årsaker til ensomhet, og dokumenterer at det ikke finnes noen ensomhetsepidemi. Norge er et av landene med lavest forekomst av ensomhet på kloden, og ensomheten ser ikke ut til å øke, ikke engang nå under koronaepidemien.

Hva er løgn? Og hvorfor er det så galt å lyve? Filosof og forfatter Lars Fr. H. Svendsen lanserer i dag en ny bok om løgnens filosofi. Hør vår første podcastepisode av Civita-foredraget om temaet løgn, hvordan vi lyver både for oss selv og for andre, om løgnens rolle i politikken og hva det egentlig vil si å lyve.