Humorfenomenet Monty Python’s Flying Circus kom til verden for 50 år siden – og verden har ikke vært helt den samme siden. Vi ser nærmere på hvorfor Monty Python har fått den monumentale posisjonen de fikk, og sporer innflytelsen serien har hatt på norske TV-skjermer. I mediepanelet senere i sendingen skal vi snakke om hva slags utfordringer som melder seg om en journalist blir innkalt som vitne i en rettssak.

I Norge, og i vesten, har vi en generell forestilling om at vi har mindre propaganda i våre demokratiske og liberale land, enn andre steder i verden. Men er det i virkeligheten slik? Har vi propaganda i norske medier også? I Mediepanelet skal ukas deltakere drøfte hvorfor det er greit for mediene å plukke diskusjoner fra sosiale medier, og løfte de frem i offentligheten.

Det er en del frustrasjon på NRKs mange distriktskontorer etter årets kommune- og fylkestingsvalg. Mange føler at utviklingen har ført til at det ikke lenger er mulig å dyrke lokale nyheter der. Even Skårberg Aarnes, som er tillitsvalgt for Norsk Journalistlag-organiserte ved NRKs distriktskontorer, forteller at han har dårlig samvittighet for den jobben hans eget lokalkontor gjorde før valget.

«Mannen» har endelig rast, men for mange opplevdes det nok som et lite antiklimaks. Kanskje ikke så rart, om man tenker over hvor mye mediedekning fjellet har fått de siste fem årene. Er Mannen-saken et tilfelle av «bordet fanger»? Kan man forsvare mengden medieoppslag rundt denne saken? Og hvor mye ressurser har vi egentlig brukt? Vi skal også høre fra vårt mediepanel, hvor vi skal diskutere vurderingene journalister må gjøre i møte med en terrorist som har lyst på medieoppmerksomhet.

Instagrammere gir ut bok, bloggere får egne TV-program og kjendiser oppnår ikke lenger sin status i tradisjonelle medier. De har for lengst oppnådd sin egen berømmelse gjennom sosiale medier. Slipper dermed mediehusene og forlagene å bruke masse tid og ressurser på talentutvikling og markedsføring når de heller kan plukke ferdig modnede profiler fra sosiale medier? Men hvis kjendisstatusen kommer gjennom sosiale medier, er det fortsatt noe kredibilitet i å opptre i de tradisjonelle...

Vi nordmenn er suverene verdensmestere i vilje til å betale for god journalistikk. Internasjonale undersøkelser viser at vi er tre ganger så villige til å tegne digitale abonnementer som folk i engelskspråklige land. Hva gjør denne positive utviklingen med journalistikken i landets redaksjoner?

Hvis du vil så kan du være med Erna på tur, eller du kan la deg engasjere av Bjørnar i opphetet diskusjon. På sosiale medier kan rikspolitikerne bli mer personlige og kommer nærmere velgerne sine, men hjelper det? Greier de å påvirke hva vi skal stemme? Hvorfor prioriterer norske politiske partier både tid og penger på sosiale medier i når det er heller usikkert hvilken effekt det egentlig har. Årets lokalvalg er intet unntak, partiene sikter mot å treffe deg på sosiale medier så vel som...

De siste årene har antallet journalister i Norge blitt færre og færre, og antallet pr-rådgivere blitt flere og flere. På Arendalsuka er det ikke lett å avgjøre om det er flest journalister eller representanter for medierådgiverbransjen. Mediemagasinet Kurér reiser til Sør-landsbyen for å få svar på hvor mye makt denne nye bransjen har nå, rett før valget.

Få figurer er mer gjenkjennbare enn Homer, Lisa og Bart fra serien The Simpsons. Og få serier har opplevd mer panegyrisk hyllest fra kritikere verden over. Den har underholdt oss i 30 år, men er den så innflytelsesrik som folk skal ha det til? Kurer stuper ned i tv-serie-fenomenet som tok nittitallet med storm, og prøver å finne ut hva arven etter serien er i dag.

Den 2. mai 1995 gikk P2s Nyhetsmorgen på lufta for aller første gang. Siden den tid har sendingen etablert seg som en fast morgenrutine for mange nordmenn. Sendingen, som går hver ukedag fra halv sju til ni, høres rolig og profesjonell ut for oss lyttere. Men når programmet lages, skjer det ofte dramatiske ting bak kulissene, som vi aldri hører på lufta. I dette programmet tar mediemagasinet Kurér deg med bak kulissene, for å se hvordan Nyhetsmorgen lages.

Hun var den aller første kvinnelige programlederen i norsk TV-sport og har aldri sett seg tilbake siden. I høst kan Karen-Marie Ellefsen se tilbake på en over 40 år lang karriere i TV-sporten. Hva har vært høydepunktene? Hva har vært nedturene? Hvordan har sportsjournalistikken endret seg, og har den endret henne på noe vis? Vi får møte Ellefsen på Bislett Stadion i det hun går inn i sitt aller siste år i karrieren som sportsjournalist.

For en uke siden vedtok ledelsen i New York Times at de snart slutter å publisere satiriske og politiske tegninger. Grunnen er de sterke reaksjonene etter at avisen valgte å publisere en portugisisk avistegning mange mener er antisemittisk. Mediemagasinet Kurér ser nærmere på hva det betyr. Er ytringsfriheten under angrep? Eller er det riktig å ta hensyn til grupper som føler seg krenket?

Fra 1. mai i år har Telenor sluttet å rette feil i det hundre år gamle nettverket av telefonkabler som skal fases ut i løpet av fire år. Dermed mister svært mange av oss den teknologien som gir oss Internett hjemme. De fleste kan bare velge et annet alternativ, men ikke alle har den muligheten. Mediepanelet skal i dag snakke om arbeidet med en sak som handler om en kvinne som har flere hundre selvmordsforsøk i det offentlige rom bak seg.

For noen er Julian Assange en ytringsfrihetens forkjemper. For andre – amerikanske myndigheter, for eksempel – er han en kriminell og en fare. Wikileaksgrunnleggeren risikerer nå å bli utlevert til USA, hvor han er siktet for spionasje. Journalister over hele verden frykter at det vil kunne få store konsekvenser for pressefriheten. Mener journalister at Assange er over loven? Kurer ser nærmere på Assange-saken. Vi får også høre ukas mediepanel, hvor det skal handle om pressedekning av...

De første forsøkene med tekst-TV ble startet opp i 1979 i Norge. Tjenesten, som altså feirer 40-årsjubileum i år, har fremdeles 300.000 brukere hver eneste dag. Hva gjør at denne forgjengeren til internett fremdeles eksisterer i vår digitale hverdag, og hvor lenge vil Tekst-TV fortsette å være der?

Hva skjer når et lovverk fra 1930 møter en problemstilling fra det 21. århundret? Forvirring, ser svaret ut til å være. Såkalte «lootbokser» i dataspill er kontroversielle. Disse boksene tillater deg å bruke ekte penger til å kjøpe virtuelle gjenstander i spill, men det hele minner ofte mistenkelig om ren gambling. Bør dette reguleres som pengespill?

Denne uken offentliggjør FN en omfattende rapport som bekrefter at vi står midt oppi den største masseutryddelsen på jorden siden dinosaurene forsvant. Hvorfor blir ikke det den største nyhetssaken hos de største mediene? I tillegg skal vi spørre oss hva det gjør med troverdigheten til sportsjournalistikken, når ekspertkommentatorer får lov til å kritisere sine gamle arbeidsgivere på lufta?

Filmen The Avengers: Endgame er den siste i rekken av i alt 22 filmer i den samme filmserien. I dette programmet stiller vi spørsmålene: Er dette imponerende eller irriterende? Er de store blockbusternes dominans på kinolerretet skadelig for filmindustrien? Og hva sier Hollywoods fascina-sjon av superhelter om oss som publikum?

Moteindustrien er en av verdens store miljøverstinger, men greier motepressen å være en kritisk vaktbikkje, eller ender den opp med å bli en entusiastisk heiagjeng som heier fram norsk design og frister deg med alt du burde ha i klesskapet? Norske journalister er klare for å endre bransjen, men på forskjellig vis. Enten ved gravende motejournalistikk, eller ved å bruke forsida for å bryte ned fordommer.

En undersøkelse utført av Høgskulen i Volda konkluderer med at vi i Norge har 22 journalistiske skygger, eller halvskygger. Det vil si områder som er så dårlig dekket journalistisk, at det er i ferd med å bli et problem. Nå varsler kulturminister Trine Schei Grande kamp mot blindsonene, i fremtidens mediepolitikk, og NRK får ordre om å være spydspissen i kampen. Men hva med den andre allmenkringkasteren i Norge, TV2?

De kan komme til der ingen andre kan og er både mye lettere og rimeligere enn et helikopter. Dronene har på mange måter revolusjonert journalistikken men kan den teknologiske utviklingen gå fortere enn hva reglementet og etikken greier å henge med? Ikke nødvendigvis, mener noen. Norsk presse jobber for å holde tunga rett i munnen og føre dronene ved hjelp av et rimelig stødig presseetisk kompass mener de selv. Blir de for strengt regulert og hva er farene med å slippe opp på reglene for de...

Denne uka offentliggjorde kulturminister Trine Schei Grande den såkalte mediestøttemeldingen, som tegner omrisset av den offentlige støtten til pressen i fremtiden. Kurér ser nærmere på hva rapporten forteller. Og på slutten av programmet setter mediepanelet seg ned for å diskutere det at landets største avis gransker seg selv. Hva er utfordringene? Har de gjort feil, og hvordan blir det gjort?

De fleste har en tydelig forestilling om hvordan en nyhetsjournalist snakker, men mye kan tyde på at dette bildet ikke stemmer overens med virkeligheten lenger. Det klassiske nyhetstonefallet er i endring. Har sosiale medier gjort journalistikken mer personlig? I dette programmet skal vi høre hvordan journalister har snakket til deg før, og hvordan dette er i ferd med å forandre seg.

Dagens Næringsliv velger å sperre menn ute fra sin nye facebookgruppe DN Kvinner, fordi de ønsker å få flere kvinner inn i den offentlige debatten. Men er det egentlig slik at menn hindrer kvinner fra å delta i ordskiftet? Og er løsningen på problemet å lage beskyttende bobler for kvinner på sosiale medier? I tillegg møtes Kurérs panel for å snakke om hvorfor en tragisk flyulykke i Afrika så raskt går over i å handle ilandsproblemer som kanselerte fly og billettrefusjoner.

Statistikken viser at 6 av 10 journalister som er utdannet de siste 20 årene er kvinner. Men på tross av det er 6 av 10 journalister i arbeidslivet fremdeles menn. Hvorfor har ikke det tydelige kvinne-overskuddet hos landets utdanningsinstitusjoner ført til at manns-dominansen i mediene har forsvunnet? Kurér reiser til journalist-høyskolen i Volda for å undersøke nærmere.