Det er ikke uten grunn at mediene ofte kalles den fjerde statsmakt, for journalister og redaktører har mye makt. Makt til å definere hva vi skal snakke om, og makt til å påvirke oss. Derfor er det viktig at noen har oppgaven å se mediene i kortene, og passe på dem. I dette siste programmet, skal Kurér prøve å se hvordan det står til med den norske mediekritikken i starten av 2020.

Hva gjør koronaviruset med sportsjournalistikken?

Hverdagen vår er fylt til randen med nyheter fra hele verden. Vi har tilgang til ferske nyheter hver eneste time i døgnet, året rundt. Undersøkelser viser at en av ti av oss velger å ignorere nyhetene. Forskerne kaller denne gruppen nyhetsunnvikere. Kurer spør hva det er som får oss til å velge bort nyheter, og om det kan være et demokratisk problem?

Videostrømmetjenestene har gitt oss en revolusjon som har fått store ringvirkninger i mediebransjen. Det at vi er blitt vant til at vi kan se de filmene og tv-seriene vi vil, når det passer oss, har ført til en krig om å sikre seg verdensomspennende rettigheter på attraktivt innhold. Kurér ser nærmere på hvordan de norske selskapene klarer seg når mediegigantene dominerer markedet.

De 20 årene fra midten av 70-tallet og frem til 1995 var utenriksstoffets gullalder i norske medier. Opp til 35 faste korrespondenter sendte oss daglige rapporter fra alle verdensdeler. Nå i 2020 sitter de fleste utenriksreporterne hjemme i Norge for å gjøre den samme jobben.

I 2010 offentliggjorde Wikileaks en mengde hemmelig stoff som blant annet avslørte at USA hadde begått alvorlige krigsforbrytelser i både Irak og Afghanistan. USA ønsker å få Wikileaksgründer, australske Julian Assange utlevert, for å dømme han for lekkasjen. Hva vil det bety for pressefriheten i verden om Assange blir utlevert?

Ytringsfrihet er en svært sentral verdi i alle demokratiske land. Rettigheten som vi alle har, er så viktig at den er nedfelt i både Menneskerettighetserklæringen og Norges grunnlov. Nå har det gått 21 år siden norske myndigheter systematisk gikk gjennom forholdene for ytringsfrihet hos oss. Siden dét har vi vært gjennom en ytringsrevolusjon. De neste to årene skal Ytringsfrihetskommisjonen se om det må føre til noe nytt.

TV2 kommer til å miste sine rettigheter til å sende fotballkamper fra Premier Leauge om to år. Det er det skandinaviske Nordic Entertainment Group som overtar de ettertraktede rettighetene. Har vi kommet til det punktet der rene norske selskaper ikke lenger har nok penger til å kjøpe de viktigste sportsrettighetene?

Det er som å spille dataspill. Når en stor skjerm i sanntid forteller hvor godt den saken du har skrevet blir mottatt av leserne, er det lett å bli engasjert, som journalist. Mediemagasinet Kurér ser nærmere på hvordan statistikkskjermene former journalistikken. Kanskje utfordrer den redaktørenes makt også?

Videostrømmetjenesten Netflix er i ferd med å ta et solid steg inn i rekkene av store og seriøse filmselskaper. Før årets Oscar-utdeling topper selskapet listen over selskaper med flest nominasjoner, men i Norge får bare noen få mennesker muligheten til å se store, nye filmer som ”The Irishman” og ”Marriage story” på kino, fordi de store kinoene ikke har råd til å vise filmer vi alle kan se hjemme i stua uka etter.

Falske nyheter er like aktuelt som det er forvirrende. Heldigvis står kildekritikk og kritisk tenking stadig mer sentralt i læreplanene til norske skoler. Men hva med deg som er ferdig med skolegangen? Frykt ikke. Kurer er her med de beste tipsene for hvordan du skal skille de falske nyhetene fra de ekte.

I Norge har bruken av podcast fordoblet seg de siste fem årene. Over halvparten av de som er mellom 20-29 hører på slikt valgbart innhold. Men før midten av januar 2020 har ingen vist hvilken podcast i Norge som er mest populær. Nå har bransjen samlet seg om tjenesten podtoppen, som gir alle full oversikt over landets hundre mest populære podcaster.

I overgangen til 2020 har den store mediesaken i Norge vært Ari Behns selvmord. Tonen har vært åpen og direkte, og det har aldri vært noen tvil om hva som forårsaket dødsfallet. Men slik har det ikke vært alltid i Norge. Før 2006 var hovedregelen i norske medier at selvdrap ikke skulle omtales. Hvorfor har vi fått denne oppmykningen?

I den såkalte Bar Vulkan-saken fikk en sitatstrek svært mye fokus. Hadde kilden faktisk sagt det VG lot leserne tro at hun hadde sagt? Undersøkelser pressen har gjort etter denne saken viser at det ikke finnes noen standard på hva en sitatstrek skal bety. Og vet folk i det hele tatt hva den lille streken signaliserer? Ellers diskuterer mediemagasinet medienes dekning av den store regionreformen.

2019 er snart historie, og mediemagasinet Kurér samler lederne i tre av landets store medieorganisasjoner for å høre hva de syns har vært de viktigste mediehendelsene i år. De velger å snakke om Bar Vulkan-saken, den nye medieansvarsloven, og journalister som trues.

Det var under sterk tvil fra TV2-ledelsen at kanalen i 1994 satset på jule-kalenderen «The Julekalender». Det viste seg å være lurt. Nissefeberen svøpte nasjonen, musikken fra serien toppet VG-lista og nordmenn snak-ket tulle-engelsk og sa «bob, bob, bob». 25 år etter premieren prøver Ku-rer å finne ut av hvorfor denne serien ble så populær - og hvorfor den aldri ser ut til å forsvinne. Og senere i sendingen skal vi selvfølgelig ha denne ukas mediepanel, hvor vi skal diskutere utfordringene...

På nyttårsaften brytes et 25 år gammelt avismonopol i Norges tredje største by, Trondheim. Landets eldste avis, Adresseavisen, får da konkurranse fra landets yngste avis, Nidaros. Dette er også en duell mellom to av landets største mediekonsern, Amedia og Polaris. På slutten av programmet skal mediepanelet snakke om drukningstragedien i Tromsø, og hvordan det har vært å dekke den.

Vi ser mer reality-TV en noensinne, og tilbudet bare øker. Men hva er grunnen til at vi er så oppslukt i denne sjangeren? Og kan det bli for mye av det gode? Denne ukas mediepanel samles for å prate om utfordringene i Frode Berg-saken.

En helt ny doktoravhandling fra Norges Arktiske universitet i Tromsø, har avdekket en tydelig sammenheng mellom sviktende tillit til makt, og geografisk avstand. Betyr det at folk lengst i Nord stoler mindre på innholdet i riksmedia enn andre? Og er det at ekteparet Stordalen har valgt å flytte hver til sitt, virkelig så viktig som avisforsidene vil ha det til?

VGs Snapchat-redaksjon har knekt en kode. De har 500 000 abonnenter på Snapchat-kontoen sin, og har lyktes med å servere nyheter til ei mål-gruppe som har vært kjent for å ikke like nyheter. Kurer prøver å sette fingeren på hva VG gjør riktig, og spør samtidig hva som kan gå galt. Er journalistikk på Snapchat en sunn utvikling? Senere i programmet gir vi ordet til ukas mediepanel som denne gangen skal prate om skattelistene.

Hvor går grensen mellom kritikk og mobbing? Om noen føler seg mobbet, blir de da mobbet? Og kan offentlige personer som selv oppsøker mediedekning spille «mobbekortet» når dekningen blir for stor? Kurer tar på seg selvransakelsens briller og stiller spørsmålet: driver norske medier med mobbing? Og i denne ukas mediepanel skal vi få et innblikk i hva som skjer i en redaksjon når en enorm mediesak, som Nav-skandalen, plutselig ramler ned i fanget deres.

Den 1. juli 2020 trer den nye postloven i kraft. Det innebærer at posten vil komme bare annenhver dag i fremtiden, sammenlignet med i dag. Dette vil føre til at distribusjonen av ferske papirnyheter i distriktene, hvor det ikke finnes avisbud, rammes. For å hjelpe landets aviser i denne tøffe omstillingen, har regjeringen nå lyst ut landsdekkende levering av aviser i tre år. Men hva skjer i 2023, når den ordningen forsvinner? Dør papiravisene i distriktene?

Hva er en antihelt? Moderne filmhistorie er full av disse skikkelsene som man heier på, til tross for at de er fulle av lyter og moralske svakheter. Ved å fortelle historien til den moderne antihelten, forteller vi også historien om moderne film – og kaster søkelyset på hvordan filmmediet gjenspeiler samfunnet vårt. I Kurers mediepanel diskuterer vi de mer kontroversielle verktøyene og virkemidlene en journalist kan bruke.

Denne uken fikk landets mange lokalradiostasjoner utvidet sitt løy-ve til å sende på FM-nettet med fem nye år. Det betyr at vi vil ha sendinger som kan høres på gamle radioer iallfall frem til 2017 her i landet. Kurér ser nærmere på hvordan landets minste radiostas-joner klarer seg i konkurransen med flere titall nye, nasjonale DAB-radiostasjoner. Og mediemagasinet skal diskutere NRKs talkshow Lindmos intervju med Haddy N´Jie.