I dag skal vi snakke om noe jeg tror mange av oss kjenner på: Å føle ansvar for både våre egne og barnas problemer.   For det er ofte mange følelser i en hverdag med barn og ungdommer. Irritasjon over rot og lekser som ikke er gjort, kriser pga. småting som at favorittbuksa er til vask eller kanskje mfrustrasjoner over en såkalt idiotlærer som ødelegger dagen.   Slitsomt for både store og små med så mye følelser, spesielt når vi ofte ønsker å hjelpe dem med å gjøre situasjonen bedre og hiver oss inn i frustrasjonen til poden vår.   Kanskje du kjenner deg igjen?   Men må VI ta ansvar for alle disse følelsene? Hva om vi kan slippe det?   Derfor er spørsmålet i dagens podkast episode: Hvem eier egentlig problemet? Og hva kan vi gjøre for å gjøre disse situasjonene lettere? Som nevnt i episoden: Her er lenken til foredraget: ⁠⁠"3 måter å beholde roen når barna trigger deg"