I denne episoden av Påkobla møter vi Aniva, som er midt i en modig og avgjørende livsendring. Hun har forlatt tryggheten i jobb og hjem for å oppsøke nye eventyr – denne gangen på Svalbard. Med en åpen og nysgjerrig tilnærming deler Aniva refleksjoner om hva det vil si å være i "fritt fall," å kaste seg ut i noe ukjent uten å vite hvordan hun vil lande. I samtalen deler Aniva også den personlige prosessen bak valget, hvor tapet av hennes kjære pappa har satt dype spor. 2023 ble et år preget av sorg og refleksjon over hva hun egentlig ønsker i livet. Pappas arbeidsmoral, hans kjærlighet for hverdagsglede, og evnen til å se mennesker har blitt verdier Aniva bærer videre, symbolisert i en tatovering av blomsten han tegnet rett før han døde. Gjennom et år i sorggruppe har hun lært at sorg er fylt av takknemlighet og minner, en kjærlighet i ny form, som hun sier. Sorg er vondt, men det lærer oss om hva og hvem som virkelig betyr noe. Samtidig er hun ærlig om hvor krevende det kan være å navigere gjennom usikkerhet, hvor vanskelig – men viktig – det er å våge å ta valg når livet blir uforutsigbart. Aniva reflekterer rundt hva mot er for henne: det handler om å følge sin intuisjon og være tro mot det som føles riktig, selv når det krever en stor porsjon mot og innebærer risiko. Vi får også høre om hvordan et nøkkelknippe etter faren ble et symbol på at hun er på riktig vei. Denne episoden handler om å våge å gå inn i sorg, om mot til å leve autentisk, og om kraften i å være åpen for livets uforutsigbare reise. Påkobla betyr for Aniva å være til stede i livet, å lytte til råd – men ikke nødvendigvis alltid følge dem.