Lussinatten, den 13. desember, ble i gamle dager kalt for årets lengste og farligste natt. Det var også en magisk natt, for da kunne dyrene snakke. Lussi Langnatt er en svært gammel og norsk markering. Da kom også Lussifæren, et selskap av menn og kvinner med hester, farende over himmelen. Disse var gjengangere og avdøde urostiftere fra det lokale bygdesamfunnet.  Kilder: Kristin Støle Kalgraff: Lussi langnatt - den farligste natten i året, Universitetet i Stavanger, forskning.no, 2010Ørnulf Hodne: “Vetter og skrømt i norsk overtro”, Cappelen, 1995, nb.no Peter Nicolay Arbo: “Åsgårdsreien”, Nasjonalmuseet, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.06055Norske folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte ved Reidar TH. Christiansen. Norsk Folkeminnelag, Oslo 1925, nb.noLilit, Store Norske Leksikon, snl.noDemoner, Store Norske Leksikon, snl.noJólasveinarnir av Jóhannes frá Kötlum - http://notendur.snerpa.is/systaoggaui/jolasveinavisa.htm