Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine egne engelskmenn om hvordan det var ute i den store verden. Ett av disse landene var det eksotiske Norge med sin ville natur. Men hvordan taklet denne britiske adelsmannen både lokale folk og vår...

Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig avhengig av både mat og husly, som de måtte tigge seg til uten kompensasjon. De ble derfor forhatt i store deler av befolkningen. Noen ganger gikk det så langt at pilegrimene både ble ranet, drept og...

Han kalte seg selv for eidskoging, John Moses. Og han var bare ti år da familien flyttet til Eidskog, fordi faren hans var blitt utnevnt til bygdas nye prest. John hadde drømt om å søke lykken i Amerika helt siden han var liten gutt hjemme i Eidskog. Da pengene til billetten var endelig klar, vinket familien farvel til ham fra brygga i Christiania 3. oktober 1905. Han starte med å arbeide seg oppover i det nye landet med hardt fysisk arbeid på Great Northern Railway. Men verken foreldrene her...

Signe Mellem fra Knapper i Nord-Odal ble myrdet i 1920. Hun ble bare 25 år gammel. Konservator Knut Ola Storbråten ved Anno Museum forsket i dette tragiske mordet og fant ut hva som skjedde den gangen. Hvem drepte den høyreiste, sterke og godt likte unge kvinnen? Signe var kjent som et dugandes kvinnfolk. Hun vokste opp på Millom i Knapper, ett av veldig mange bruk på grunnen til Nordre Berg. Hun var en kvinne med framtiden foran seg. Historien om hennes tragiske endelikt ble en vise, den...

Wilhelm Sissener, hans kone Maren og familien hadde lenge vært skilt geografisk, men endelig ble de gjenforent i Eidsvoll. Kort tid etter ble også ekteparet Sissener selveste kommandantparet på Kongsvinger festning. Her i den lille "landsbyen" under festningen røk han raskt uklar med både presten Rynning og prokurator Lie. Sissener snakket et forståelig, men dårlig norsk. Det var derfor ekstra stas, særlig for ham, da kong Karl Johan gjentatte ganger besøkte ham og Kongsvinger festning. Da...

Den 30. april i 1779 ble det født en liten gutt i Belgias hovedstad Brüssel. Han fikk navnet Guillaume Sissener. Med tiden ble Wilhelm Sissener, som navnet hans blir på norsk, kommandant her på Kongsvinger festning. Han kjempet i vår region under svenskekrigene i 1808 og 1814. Og nettopp derfor endte han også opp med å gifte seg lokalt. Han ble en gruesokning. Ekteparet Sissener hadde et harmonisk samliv og fikk til sammen elleve barn. Sisseners eventyrlige liv – i skyggen av Napoleon – er...

Da Olav den hellige red igjennom vårt distrikt i 1022, og «kristnet den bygd» – som det står i Snorres kongesagaer. Olavskilder er det aller mest vanlige Sankt Olavs-fenomenet i Norge. Og det har overlevd helt fram til vår egen tid. Det er også ganske mange Olavskilder her i vårt distrikt. Det ble sagt at Olavskildene aldri frøs til – og at de kunne helbrede de syke. Det knytter seg en rekke lokale sagn og historien om disse kildene rundt om i vårt distrikt. De samme kildene er faktisk også...

Ole Gabrielsson Foss var en fattiggutt fra Dalarna i Sverige. Han ante ikke at han skulle bli historisk da han gikk til fots til vårt distrikt for over 250 år siden. Ole ble en oppfinnsom innbruddstyv, fordi han opererte til fots fra Eidskog i sør til Elverum i nord. Han gikk spesielt etter fine gjenstander og blå klær. Dette skulle også til slutt bli hans bane. Ole ble knepet for siste gang her i gamle Vinger. Han ble den siste som ble hengt på Galgebakken i Kongsvinger i januar 1765.  ...

Ole Olsen Huseby på Grøset gård var kjent som en både framtenkt og varsom person. Han gjorde intet på måfå. Gjennom ekteskap kom gårdsdatteren Inga og generalstabssjef Hakon Hansen inn i historien som eiere under den dramatiske dagene i 1905. En senere opprivende odelstrid førte til en lovendring som senere ble omtalt som “Lex Gruset”. Først i 1967 kunne kong Olav og daværende statsminister Per Borten undertegne det endelige vedtaket på det kongelige slott i Oslo. Dette er den andre og siste...

Grøset gård i Grue kan spore sin historie 1300 år tilbake i tid. Gårdens eldre historie handler også om stadig skifter eiere og fargerike brukere. To stykker, farfar og barnebarn, var så store spilloppmakere, at begge to skulle gå under navnet “Grøset`n”. Helt fra gårdens aller tidligste tid på 1600-tallet virvler det opp et rikt persongalleri: Dette er alt fra rike trelasthandlere i Christiania til lokale, driftige og unge menn som slo seg opp og fram. Dette er den første av to episoder. ...

Laura Nadheim var den unge kvinnen fra Flisa som dro til hovedstaden, for å arbeide som gatemisjonær. I nesten 40 år arbeidet hun ute i felt blant prostituerte, lasaroner, alkoholikere og hjemløse. Natt etter natt, alltid ikledd kåpe, hatt og veske, vandret hun omkring i byen, for å hjelpe de prostituerte. Den vesle jentungen fra Flobergshagen på Flisa som ble gatemisjonær for Oslo Indremisjon. Hun var “tante Laura” for alle jentene som trakk på gata.  Kilder:  Adressebog for Hedemarkens...

Flere nordmenn reiste ned til Spanda da landet i 1936 ble kastet ut i en krig mellom det politiske ytre høyre og ytre venstre. Nordmennene som dro, reiste ned til Spania for å kjempe. Flere av dem, som dro, for å kjempe – kom fra her fra vårt distrikt, altså Glåmdalsregionen. Omkring 220 nordmenn deltok i den internasjonale brigaden – og flere nordmenn falt i kampen for Spanias fremtid. Den spanske borgerkrigen varte fra juli 1936 og fram til mars 1939. Kilder: Kristian Gleditsch og og...

I forrige episode forlot vi prins Karl av Hessen og feltleiren på Magnor. Her ventet de nå på ordre om å angripe Sverige. En norsk invasjon av Sverige sto på trappene og var ventet. Men det skulle dukke opp flere skjær i sjøen til den hessiske prinsen – som prøvde å lede Norges bondehær. Vi fortsetter vår reise inn i Tyttebærkrigen – og dens lokale hendelser. Magnor-leiren var svenskenes største frykt – og året er nå 1788. Dette er den siste av to episoder. Kilder: J. Anker: Prins Carl af...

Hva var egentlig "Tyttebærkrigen”. Få vet at vår egen region sto sentralt i konflikten. Det gjorde også prins Karl av Hessen. I 1788 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. "Tyttebærkrigen" kom, fordi Danmark-Norge var alliert med keiserriket Russland. I juni 1788 beordret den svenske kongen Gustav III et angrep på nettopp Russland. I Sverige kalles ikke denne krigen "Tyttebærkrigen", men “Teaterkrigen”. i drar nå sceneteppet opp og presenterer en ukjent del av vår lokale...

Anker Rogstads liv var like spennende som en kriminalroman. Under krigen skjøt han en militærpolitimann – og etter krigen ble han kjent som Norges største og mest berømte skapsprenger. Han sprengte også postkontoret i Kongsvinger. Rogstad ble flere ganger dømt og satt i fengsel. Under soningen – og etter at han var blitt en fri mann, arbeidet han som krimforfatter. For 50 år siden mottok Rogstad selveste Rivertonprisen for “årets beste kriminalroman”. Kilder: Anker Rogstad, Store norske...

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør. Kilder: Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brincks historie: «Hun var ei flott dame!», Glåmdalen, 29.10 2018, glomdalen.no Rigmor Noer:...

23 år gamle Marie Braathen forsvant sporløst fra sitt hjem sommeren 1921. Folk lette og lette – og det ble organisert manngarder – men hun var sporløst borte. Marie var kjent i Kongsvinger som en dyktig syerske og for sin store kinofilm-interesse. Dette mysteriet fikk full mediedekning og pågikk i ti dager.Kilder: Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Husmannsplasser i Kongsvinger: under gnr. 1 – 57. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger Historielag. Indlandsposten, torsdag 25. august 1921,...

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned.Kilder: Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig”, Kagge forlag, 2022 Anita Krok: Eirik Veum i ny bok: – Mye er...

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen.Kilder: Kari Sommerseth Jacobsen: Mangfold. Historier om kvinner i Hedmark, Flisa boktrykkeri, 1999, nb.no...

Tragedier er en del av vår historie, også i vår lokale historie. Men ikke alle tragedier kommer i form av en krig. Noen tragedier er nære og preger en familie mer enn en kommune og landsdel. Natt til mandag 15. november 1932 var det ingen hyggelig natt på gården Langfoss i Eidskog. Kongsvinger Arbeiderblad beskrev dette som «et fryktelig hjemmebrent-drama.» Kilder:  Jorunn Engen: Eidskog bygdebok. Bind 3: Gnr. 34-52, Eidskog kommune, 1988, nb.no. Indlandsposten, fredag 8. mars 1907,...

Da Sverre Kaaten forlot Kongsvinger og Norge, tok han med seg noe av det kjæreste han eide: Det var en banjo, et par langrennski og et par hoppski. Da vi forlot ham i forrige episode, skulle han dra fra New Zealand og returnere til Australia. Her skulle han sikre seg et godt liv på den andre siden av kloden. Vi følger ham nå gjennom skisporten, forretninger, og en nær forestående verdenskrig. Kilder: Arvid Møller: Australia-farere: Nordmenn som tok en annen vei, Cappelen forlag, 1986,...

Den store depresjonen er gjerne navnet vi bruker på 1920- og 1930-tallet. Denne økonomiske kriseperioden tok knekken på mange familier her i vår del av landet. I 1928 hadde Sverre Kaaten, en 19-åring fra Kongsvinger, tatt sitt endelige valg. Han ville prøve lykken i utlandet. Men han reiste ikke til USA, eller Canada, som kanskje var det mest opplagte valget. Han dro til den andre siden av kloden.Kilder: Arvid Møller: Australia-farere: Nordmenn som tok en annen vei, Cappelen forlag, 1986,...

Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i S

Storstreiken i 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i Norges historie. Den involverte til sammen 120.000 fagorganiserte arbeidere - og den varte fra 8. mai til 10. junisamme år. Kommandant Georg