Ikke alle vet at vi har hatt lokale hundeoppdrettere som skapte sine egne jakthunder. Hans Fredrik Hygen ble født på Odals Værk i 1808. Da harejakt ble mer og mer vanlig for folk flest på 1800-tallet, bestemte unge Hygen seg for å rekonstr

Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden.

Rett nord for politiskolen på Sæter - og like nord for Kongsvinger by på Glommas vestside, ligger Urmakerberget skanse, én av skansene fra 1905-urolighetene. Urmaker Hans Christian Kreutz ga berget sitt nåværende navn. Det finnes mange skanser i vår region, både fra 1905 og tiden før, men de er snart gjemt av naturen og glemt av folket. Historiker Oskar Aanmoen har gravd i arkivene og funnet historien om én av de nesten-glemte skansene: Urmakerberget skanse. Kilder: Glåmdalen, fredag 16....

Vi drar over 200 år bakover i tid og møter bøndene på Magnor og den “ulveplagen” som de opplevde. Men de samme bøndene hadde neppe trodd at de selv, og deres hverdag, skulle leve videre i én spesiell reisedagbok. Professor Thomas Robert Malthus' nedtegnelser fra 1799 finner vi i  “Reisedagbok fra Norge 1799”. Den gir oss et unikt innblikk i hvem folk var, hvordan de tenkte og hvordan livet var ute på bygdene for 225 år siden. Kilder: Anita Krok: En professor i ulveland, Glåmdalen 18/2,...

Vi dykker ned i fortida og finner ut alt du ikke trodde om påsken i gamle dager. Feiringen av påsken, slik vi kjenner, er ganske ulik den som våre forfedre hadde. Ikke alt er like delikat. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før grøt med silde-smak var én av de mange spesielle retter som folk spiste under påsken. Mange av oss ville i dag sagt nei til en slik servering. Visste du også at det tidligere, da var helt normalt å bli banket og slått, fordi det var langfredag.  Kilder: Lisbeth...

Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - senere Oslo - og latvisk konsul. Kilder: Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind 2, Gards- og...

I 1971 hadde Martin Bakåsmoen drevet Sønsterud Gjestgiveri i fire år og gitt det et meget godt rykte som bevertningssted. Lørdag 13. november i 1971 ble den populære og hyggelige vertshusholderen funnet død samme sted. Sønsterud lå og ligger litt øst for tettstedet Flisa. Da politiet kom til stedet denne dagen, var de raske med å konkludere at Martins død var en ulykke. Men så begynte ryktene i bygda å svirre.  Kilder: Glåmdalen mandag 15. november 1971 Glåmdalen torsdag 18. november...

Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebrenning og smugling. Kilder: Anita Krok: Ikke alle vet at Vinmonopolet er åpent på valgdagen: –...

Dagens historie starter med Ingeborg Dorothea Flor Aagaard på Grue vestside. Hun ble bortgiftet i en alder av 16 år. Historien hennes korte liv ble også utrolig nok funnet i noen få linjer i en gammel kokebok. Da Ingeborg satte sitt tredje barn til verden, som var det tredje på like mange år, ble hun syk og døde kort tid etterpå. Da var det bare én måned før hun selv skulle ha fylt 19 år. Men den vesle, nyfødte gutten hennes, han skulle én dag bli Eidsvollsmann. Kilder: Anita Krok: Historien...

Et lik med skuddskader ble gravd opp fra ei myr på Magnor for over 100 år siden. De norske avisene slo saken stort opp og kalte det rovmord. Denne historien handler om dobbeltmorderen Karl Johan Johansson. Sykkelen han stjal, var verdifull. En ny sykkel kostet i 1919 den samme som en industriarbeider tjente i løpet av ett år. Drapssaken forteller også noe annet -  hvordan Norge og Sverige behandlet omstreifere og tatere for 100 år siden. Kilder: Anita Krok: Morderen som tok sykkelen,...

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien om to av dem. Kilder: Det Norske Krigsseilerregisteret, https://www.krigsseilerregisteret.no Det...

Peder Sæther ble født i i 1810 og var yngste sønn på gården Nordstun Sæther på Disenå. Da han var 22 år, emigrerte han til USA. Han var kløktig og sto bak opprettelsen av det som skulle bli både Bank of California og Berkeley University i California i USA. Sæter var en samfunnsbygger. I delstaten California var han pioner for at like rettigheter skulle gjelde både slaver, kvinner og barn. Han brant også for å gi unge mennesker utdanningsmuligheter. Kilder: Peder Gammeltoft: Mysteriet Peder...

I forrige episode forlot vi et beleiret Kongsvinger anno 1808. Napoleon herjet ute på kontinentet, mens svenskene, de gravde skyttergraver og bygde skanser i traktene rundt Vingersjøen. Dette var Skinnarbøl-linjen, det vil si en svensk serie av forsvarsverk langs østsiden av Glomma. Målet var Kongsvinger festning og med det en norsk overgivelse. Men nordmennene hadde andre planer, de skulle jage svenskene ut, koste hva det koste vil. Dette er episode to av to. Kilder: Angell, Henrik. (1995)....

Stedsnavnet Skinnarbøl er kanskje mest i dag for "det rosa grenseslottet". I 1808 stod det ikke noe praktbygg på Skinnarbøl - for lokalt ble Skinnarbøl-navnet opphavet til det svenske kommandosenteret med samme navn: Skinnarbøl-linjen. Dette var en serie med ulike svenske forsvarsverk som gikk langs østsiden av Glomma. Disse skulle igjen sperre mot en norsk fremrykning og et norsk motangrep. Dette er episode én av to. Kilder: Angell, Henrik. (1995). Syv-aars-krigen for 17. mai 1807-1814,...

Borghild Bryhn Langaard er Kongsvingers største operasangerinne gjennom tidene. Hun slo gjennom på Covent Garden i London, turnerte over hele Europa og sang på til sammen åtte språk. Hun var i sin tid en meget berømt grammofonstjerne. Borghild turnerte ute på de europeiske operascener i ti år før hun forsvant. I dag er en egen veg oppkalt etter henne i Marikollen i Kongsvinger. Borghild var gift tre ganger, vet vi, men hvem var hun? Kilder:  Håndskriftsamlingen i...

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til  å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Norge og Kongsvinger. Dette er episode to av to. Kilder:  Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 –...

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldatene? Dette er episode én av to. Kilder:  Riksarkivet: RA/RAFA-1878/D/Da/L0033 – Forsvaret,...

Dronning Sophie tilbrakte til sammen 11 somre på «grenseslottet» Skinnarbøl utenfor Kongsvinger. Det var en sosial begivenhet av dimensjoner da hun kom til Kongsvinger: Innbyggerne stilte i finklæme, Kongsvinger stasjon var pyntet og Vinger Musikkforening spilte «Kongesangen». For hadde ikke dronning Sophie stått så trofast ved nordmennenes side i unionens siste ti-år, ville det trolig blitt et mye mer dramatisk brudd med Sverige i 1905. Kilder: Oskar Aanmoen: “Karl XV - den glemte monark”,...

Julenissen er en hyggelig gammel mann, han har hvitt, langt skjegg, rød lue og deler ut gaver til de små. Men slik var det ikke før. Da hadde vi både skogsnisser, husnisser, låvenisser, kystnisser, bergenisser, skipsnisser og kirkenisser. Den aller verste av dem var bergenissen. Slik startet skikken med å sette ut grøt til nissen på låven. Folk satte ut mat i ren frykt, fordi de var redde for hva bergenissene kunne finne på av pøbel og ugagn. Kilder: Trude Monssen: Våre juletradisjoner,...

Lussinatten, den 13. desember, ble i gamle dager kalt for årets lengste og farligste natt. Det var også en magisk natt, for da kunne dyrene snakke. Lussi Langnatt er en svært gammel og norsk markering. Da kom også Lussifæren, et selskap av menn og kvinner med hester, farende over himmelen. Disse var gjengangere og avdøde urostiftere fra det lokale bygdesamfunnet.  Kilder: Kristin Støle Kalgraff: Lussi langnatt - den farligste natten i året, Universitetet i Stavanger, forskning.no, 2010Ørnulf...

I gamle dager var det stor variasjon på hvordan man utøvde sine juletradisjoner i vårt distrikt. Det var for eksempel egne regler for hvordan man satte opp juleneket og hvor mange kakesorter du skulle sette på bordet. I dag er julen i stor grad preget av juletradisjoner som oppstod på 1800-tallet. De var mer tilpasset et by-liv og et langt enklere liv enn det våre forfedre levde. Kilder: Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002Vidar Bergset: Heim til jul: Juletradisjoner...

Norsk julemat er både smakfull og fettfullt, men noe av det som virkelig skriker jul. Det er for mange høydepunktet av julefeiringen. Men har du hørt om døler, tjælknøl, dugurd eller kanskje øllebrød? Visste du for eksempel at orientalsk te ble brukt som for-drink på julaften før i tiden? Vi har tatt et dykk ned i historien og smaker verbalt på gamle, lokale julemat-tradisjoner her i distriktet. Kilder: Trude Monssen: Våre juletradisjoner, Cappelen forlag, 2002Vidar Bergset: Heim til jul:...

En gang sto det en stavkirke i Hof, den var viet til Sankt Olav og lå langs pilegrimsvegen opp til Nidaros. Der lå helgenskrinet til Sankt Olav. Ifølge historiker Oskar Aanmoen var dette den fjerde stavkirken i rekken bygd på samme sted. Det som kunne vært én av distriktets største severdigheter - og den eneste stavkirken på Østlandet, ble revet i 1861. Her ble det i stedet bygd et kapell.  Kilder: Oskar Aanmoen: Gamle Hof stavkirke - samfunn og folk, Tidsskriftet Solør-Odal nr. 2/2016,...

Slaget ved Lier under felttoget mot Norge var 2. august i 1814 mellom et svensk korps under kommando av oberst Carl Pontus Gahn og en norsk styrke under kommando av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs. Det svenske angrepet var resultatløst og Krebs besluttet å forfølge de svenske troppene til generalmajor Gahn og de svenske troppene først til Matrand - og deretter til Skotterud. Kilder:  Per Erik Rastad: «Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs», Kongsvinger-Vinger historielag,...

Andreas Samuel Krebs er en av Norges mest kjente militære skikkelser fra svenskekrigene i årene 1808 til 1814. Oberst Krebs, som vi kaller ham, var kommandant på festningen fra 1810 – 14 og han er én av de få legendariske, militære skikkelsene fra 1814-krigen. Oberst Krebs har en minnebauta både på Matrand, Skotterud og på Krist kirkegården i Oslo. Vi møter en ung mann fra dagens Nord-Tyskland - som kanskje var ment til å bli prest, som faren sin. Kilder:  Per Erik Rasta: «Litt om mennesket...