Ep. 50 - Smågutten som ble postkort-pionér, forlagsmann og konsul i hovedstaden
Description
Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - senere Oslo - og latvisk konsul.
Kilder:
Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok, bind 2, Gards- og slektshistorie for Sør-Jara og Mosogn, nb.no
Fra Norges Næringsliv: dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4: Den grafiske branche, 1915, nb.no
Morgenbladet, torsdag 15. desember 1921, nb.no
“Norges musikhistorie”, Eberhard B. Oppi - kunstforlag, 1921, nb.no
Trestjerneordenen, wikipedia.no
Hedemarkens Amtstidende, lørdag 17. november 1928, nb.no
Akers-posten, 25. september, 1939, nb.no
Eberhard Bredesen Oppi, lokalhistoriewiki.no
Eberh. B. Oppi (forlag), lokalhistoriewiki.no
Keysers gate, lokalhistoriewiki.no
Blysats, Store Norske Leksikon, snl.no
Folketellingen 1891, 1900, 1920, Arkivverket.no
Ivar Ulvestad, Miriam Edmunds: Norske postkort: Kulturhistorie og samleobjekter, Damm, 2005, nb.no
Nutta Haraldsen: Norske Postkort, Norgesforlaget, 2018
www.begravdeioslo.no/
Anita Krok: Derfor sender historiker Oskar (27) julekort i posten: – Fordi det virkelig er hyggelig!, Glåmdalen, 11.desember, 2022, glomdalen.no
Anders Kristiansen: “Søndagssplitten – «Der var opdrift i ham» – Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk”, 26. november 2023, https://pennenermektigere.no
Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine...
Published 11/20/24
Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig...
Published 11/13/24