Ep. 48 - Den besværlige spriten: Kampen mot hjemmebrenning og drukkenskap
Listen now
Description
Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebrenning og smugling. Kilder: Anita Krok: Ikke alle vet at Vinmonopolet er åpent på valgdagen: – Det er noen som har spurt, ja, Glåmdalen, 13. september 2021 Christine Myrvang: «Et ekte vin-monopol», norgeshistorie.no, 2015 Lars Ovlien:  De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien og sønn, 2014 Olav Nærland Hamran: Det egentlige drikkeonde: Måtehold i etterforbudstida, Universitetet i Oslo, masteroppgave i historie, 2005 Per Ole Johansen: Den illegale spriten: Fra forbudstid til polstreik, Unipub, Oslo, 2004 Per Fuglum: Brennevinsforbudet i Norge, Tapir, Trondheim, 1995 Per Ole Johansen: Brennevinskrigen: en krønike om forbudstidens Norge. Oslo: Gyldendal, 1985 A.T. Kiær:  Edruelighetsforholdene i Norge i 1932 og 1937: på grunnlag av politiberetninger fra 1932 og oplysninger innhentet av Statens edruelighetsråd for 1936-37 samt offisiell statistikk. Oslo: Landsrådet for edruelighetsundervisning, 1939 Aftenposten, tirsdag 29. mai 1934 Aftenposten, onsdag 30. mai 1934 Østlendingen, lørdag 8. november 1924 Arbeider-Avisa, mandag 27. oktober 1924 Arbeidets Rett, onsdag 3. desember 1924 Wilhelm Keilhau: Det norske folks liv og historie gjennem tidene, Aschehoug, 1929, nb.no
More Episodes
Published 11/20/24
Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine...
Published 11/20/24
Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig...
Published 11/13/24