Ep. 48 - Den besværlige spriten: Kampen mot hjemmebrenning og drukkenskap
Description
Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebrenning og smugling.
Kilder:
Anita Krok: Ikke alle vet at Vinmonopolet er åpent på valgdagen: – Det er noen som har spurt, ja, Glåmdalen, 13. september 2021
Christine Myrvang: «Et ekte vin-monopol», norgeshistorie.no, 2015
Lars Ovlien: De reiste gjennom Kongsvinger, Ovlien og sønn, 2014
Olav Nærland Hamran: Det egentlige drikkeonde: Måtehold i etterforbudstida, Universitetet i Oslo, masteroppgave i historie, 2005
Per Ole Johansen: Den illegale spriten: Fra forbudstid til polstreik, Unipub, Oslo, 2004
Per Fuglum: Brennevinsforbudet i Norge, Tapir, Trondheim, 1995
Per Ole Johansen: Brennevinskrigen: en krønike om forbudstidens Norge.
Oslo: Gyldendal, 1985
A.T. Kiær: Edruelighetsforholdene i Norge i 1932 og 1937: på grunnlag av politiberetninger fra 1932 og oplysninger innhentet av Statens edruelighetsråd for 1936-37 samt offisiell statistikk. Oslo: Landsrådet for edruelighetsundervisning, 1939
Aftenposten, tirsdag 29. mai 1934
Aftenposten, onsdag 30. mai 1934
Østlendingen, lørdag 8. november 1924
Arbeider-Avisa, mandag 27. oktober 1924
Arbeidets Rett, onsdag 3. desember 1924
Wilhelm Keilhau: Det norske folks liv og historie gjennem tidene, Aschehoug, 1929, nb.no
Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine...
Published 11/20/24
Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig...
Published 11/13/24