Se for deg dette: Etter en lang dag fylt av jobb, klesvask, middagslaging, rydding og leksehjelp, har du funnet deg en 5 min. lomme med ro, og sitter i sofaen, noen få sider ut i en god bok. Du er så klar for å endelig lene deg tilbake og slappe av litt. Plutselig dumper 8-åringen din ned ved siden av deg. "Mamma, jeg kjeeeeder meg sånn!" klager han med den vanlige sytestemmen. "Det er jo ingenting å finne på!!!"   Dette tror jeg mange av oss har opplevd. Poenget er hvordan vi reagerer. For er du en av de som umiddelbart legger fra deg boka og føler et ansvar for å "hjelpe" barnet ditt? Som får litt dårlig samvittighet av å sitte her og kose deg, mens han ikke har noe å finne på? Så du skrur hjernen din vekk fra den verdenen du var omgitt av og hiver deg på google "Fristende aktiviteter for en 8 åring" og gir barnet ditt en lang liste med ting han kan gjøre. Eller kanskje du innser at du ikke kommer til å få noe fred likevel, og drar deg selv opp av sofaen for å ta med deg sønnen ut til en lekeplass i nærheten eller noe annet spennende.   For vi alle vet jo hva som skjer hvis vi IKKE gjør noe. Det blir sutring, klaging og masing helt til vi gir etter og hjelper dem med å finne på noe som frister...   Det er jo ikke rart at vi vil at barna våre skal ha det gøy og være fornøyde. Samtidig, er det den følelsen av mislykkethet og dårlig samvittighet vi ønsker å unngå, men som kanskje dukker opp når vi ikke klarer å "underholde" dem hele tiden. Men det er akkurat det vi har misforstått. Vi trenger ikke å få dårlig samvittighet for å ikke være underholdningssjefen for barnet vårt.   Faktisk er en av de beste tingene vi kan gjøre for barna våre - å lære dem å kjede seg!   Så i dag skal vi snakke om hvorfor det er så viktig å kjede seg, og de 3 stegene som kan motivere barna våre til å faktisk droppe å si med den kjente, sutrete stemmen "Mammaaaa, jeg kjeder meeeeg! Det finnes ingenting å gjøre!!".... Her er lenken til foredraget: "3 måter å beholde roen når barna trigger deg" Her er lenken til boka mi: "Mamma uten Mas"