Jan Ketil Arnulf er psykologen som ville bli spesialist, men oppdaget sin egen rastløshet og dermed ble veien til underveis. Med tiden har han betraktet seg selv som handelsreisende i psykologi for folk som kan noe annet, og han ønsker å skape aksept for at lederposisjonen er en mye mer kompleks posisjon enn det folk liker å tenke.   Ketil har en herlig vinkling på organisasjon og ledelse og han har hentet sine perspektiver gjennom å holde Lederutviklingsprogrammer i vesten og i Kina, han har både forsket og undervist samtidig som nysgjerrigheten på faget «Ledelse» har vært en drivkraft.   Han deler sine refleksjoner rundt at mot er noe som ikke er synlig utenfra, og de modige historiene i denne episoden gir tilbakeblikk til krigsår, familietaushet og generasjonskulturer. Mot for ham, er når han kjenner selv at han er på gyngende grunn.   Episoden beveger oss gjennom familiehistorie og krigshistorie, heltehistorier, arv og miljø, og det bringer oss til å reflektere over i hvilken grad vi mennesker forstår hva vi er en del av når vi står midt oppi noe? Hva kan vi snakke om og hvordan vet vi hvem som har rett til i en organisasjon å si hva vi har lov til og hvilke roller vi har? Anna og jeg opplevde en ekspert i perspektivtakning og ønsker deg en god reise!