Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte. Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull.  Folkedraktene ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk. Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert.  Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier.  Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for "nasjonalen" eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad. Forfatter og kulturarbeider Hulda Garborg omtales ofte som bunadens mor, og var en viktig pionér innen bunadsarbeidet. Hulda Garborg så på bunaden som et verktøy for nasjonskamp, målsak og kvinnefrigjøring.  Bunadene har til alle tider blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger. Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad. Nordmenn eier anslagsvis 2,5 millioner bunader, til en verdi av omkring 30 milliarder kroner. Marianne Moe er gjest og forteller oss om bunaden i en historisk kontekst. Programleder er Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang. Kilder: Bunadrosen.no Store norske leksikon Nordaker bunader Norskflid.no (Husfliden) Emblabunader.no NRK.no Forskning.no https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Xg9AbW/bunaden-er-et-politisk-plagg https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.