Nesten 20 år etter at forskere kartla det menneskelige genomet gjennom the Human Genome project, er det fortsatt arvematerialet til mennesker med europeisk forfedre vi vet mest om. I 2021 ble hele 86 prosent av alle genetiske studier gjort på personer med europeisk opphav. Samtidig blir kunnskap om hvordan gener og sykdom henger sammen stadig viktigere innen helsevesenet. Hvilke konsekvenser får det? Med Bushra Ishaq, lege og forsker ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo og...

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ba stortingsflertallet daværende Solberg-regjering om å «jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan tillates i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig». Men hva betyr egentlig det? Bioteknologirådet har diskutert mitokondriedonasjon over en rekke møter i 2021, og for å få frem de forskjellige argumentene og se nærmere på hva dette vedtaket faktisk kan bety, har Biotekpodden besøk av...

7. januar 2022 fikk en hjertesyk 57 år gammel amerikaner, David Bennett, et nytt hjerte. Men det var ikke et hvilket som helst hjerte han fikk. Hjertet kom nemlig fra en genmodifisert og genredigert gris, og var den første såkalt vellykkede transplantasjonen av et genredigert grisehjerte i et menneske. Biotekpodden har besøk av professor og transplantasjonskirurg Pål-Dag Line, og avdelingsleder ved avdeling for transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet og seniorrådgiver i Bioteknologirådet,...

For 100 år siden lå 14 år gamle Leonard Thompson for døden på et sykehus i Toronto, Canada. Gutten hadde diabetes type 1, men ble reddet med insulinet fra bukspyttkjertelen til en okse. I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om diabetes og insulin, det som skjedde for 100 år siden, og om hvordan man bruker genteknologi til å lage insulin slik vi kjenner det i dag. Med molekylærbiolog og direktør i Bioteknologirådet Petter Frost og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim...

Hva er kloning? Hvorfor bruker man kloning? Eller hvorfor bruker man det ikke? Og hva er forskjellen på reproduktiv og terapeutisk kloning? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om sauen Dolly, favoritthunder og utdødde mammuter, og vi snakker også  om kloning som medisinsk behandling. Med seniorrådgiver og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa

Vi vet stadig mer om hvordan sykdom, biologi og genetikk henger sammen. Det har gjort det mulig å persontilpasse medisinsk behandling for en rekke pasienter. Men hvilke pasienter er dette relevant for i dag, og hvor går veien videre? Med professor Bjørn Tore Gjertsen fra Senter for kreftmarkører (CCBIO) ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Norsk oppdrettsnæring har en rekke utfordringer rundt dyrehelse og bærekraft, men kanskje kan genteknologi brukes for å håndtere noen av disse utfordringene. Hvilke kriterier skal bestemme om man skal bruke genredigering på oppdrettslaksen, og hva skal man i så fall bruke genredigering for å oppnå?

Vi har alle blitt til fra den ultimate stamcellen; det befruktede egget. Men også andre typer stamceller gjør stor nytte i medisinsk behandling. Biotekpodden har besøk av en forsker som har gitt sine pasienter en ekstra god grunn til å smile; Cecilie Gjerde, tannlege og spesialist i oralkirurgi og oralmedisin ved institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen.

Visste du at mange familier med arvelig kreft på Sørvestlandet kan spores tilbake til noen få personer som overlevde Svartedauden i Rogaland? Biotekpodden har besøk av Hildegunn Høberg Vetti, overlege ved Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft i Helse Bergen og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole og Eirik Joakim Tranvåg, lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet. 

Hva er egentlig en genmodifisert organisme (GMO)? Og hvilke konsekvenser får det at den definisjonen EU, og dermed også Norge, bruker er forskjellig fra mange av landene vi i Europa handler mat og dyrefor med? Biotekpodden har besøk av Arne Holst-Jensen, forskningsleder ved Veterinærinstituttet og medlem i Bioteknologirådet og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, for å diskutere hvordan blant annet genredigering har laget et skille mellom Europa og resten av verden.  Programleder: Mett

I dag er det lov å forske på overtallige, befruktede egg i inntil 14 dager etter befruktning i Norge og en rekke andre land. Nå ønsker den internasjonale stamcelleforskerforeningen ISSCR å fjerne 14-dagersgrensen. Hvorfor det? Og hva er de etiske utfordningene ved å forske på stamceller? Med Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Programleder: Mette Risa.

Språkforsker Gunnstein Akselberg, kjent fra Linda Eides Språksjov på NRK, besøker Biotekpodden for å snakke om ord vi bruker når vi snakker om bioteknologi og genteknologi. Noen ord har blitt erstattet av mer nøytrale ord, andre ord har kommet til for å beskrive teknologisk utvikling. Hvorfor er det så viktig hvilke ord vi bruker?

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, kom det store endringer i hva gravide skal få tilbud om: Tidlig ultralyd til alle, tilbud om trisomitesting med Nipt til risikogruppene, og alle gravide vil kunne ta Nipt-testen på private klinikker. Biotekpodden har snakket med overlege Birgitte Heiberg Kahrs, ekspert på fosterdiagnostikk ved St. Olavs hospital i Trondheim, om hva dette betyr for gravide i praksis.  Med kommunikasjonssjef Mette Risa og seniorrådgiver Caroline Bianchi Strømme fra...

Forskere har klart å omprogrammere hudceller til kjønnsceller hos mus, slik at to hunnmus fikk barn sammen. Kan slike kjønnsceller gjøre at mennesker, både infertile, enslige og likekjønnede par, nå kan få barn med genetisk tilkobling til begge partnerne? Bør vi gjøre dette? Og bør vi bruke begrepet "kunstige kjønnsceller"?

Tenk å finne ut hva genene dine sier om hvilke sykdommer du har anlegg for, sånn at du kan prøve å forebygge akkurat den eller de sykdommene. Men kan genetiske selvtester faktisk gjøre deg syk? Biotekpodden har besøk av hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen og vi snakker om hvordan mennesker reagerer på informasjon om risiko for sykdom, hva man kan finne ut med genetiske selvtester og hvordan vi skal forberede oss på en fremtid der vi kan få stadig mer informasjon om kropp og helse.

Bruk av genteknologi har gjort det mulig å lage vaksiner mot Covid-19 i rekordfart, men den avanserte teknologien gjør også distribusjonen mer utfordrende. Vi ser nærmere på teknologien som ble brukt, og fordeler og ulemper med denne. 

Fram til 2005 praktiserte Norge anonym sæddonasjon. Via private DNA-tester er det i dag mulig å spore både halvsøsken og donor. Dette er Øysteins historie.

Synne Lerhol er politisk rådgiver i Røde Kors, sentralstyremedlem i Senterungdommen og medlem i Bioteknologirådet. I denne episoden snakker hun om den nye bioteknologiloven, om hvorfor «sorteringssamfunn» er et dårlig begrep og hva hun tror blir viktige debatter i årene som kommer – og om å være del av verdens største minoritet. Med Elisabeth Gråbøl-Undersrud og Truls Petersen.

Historien om The Golden State Killer har vist at DNA-analyser kan brukes på nye måter for å oppklare uløste saker. Svensk politi har nylig oppklart et 16 år gammelt dobbeltmord ved å bruke slektskapsdatabaser. Er de nye metodene noe for norsk politi? Elisabeth Gråbøl-Undersrud og Truls Petersen har fått besøk at Turid Haugen Thor fra KRIPOS.

Vi mennesker har rundt 25000 gener. I 2015 endret for første gang forskere gener i menneskeembryoer ved hjelp av CRISPR. Siden har utviklingen gått raskt. Men er det riktig å «tukle» med genene våre for å redigere bort gener som kan gi alvorlig sykdom? Hvor står feltet i dag? Og kan CRISPR brukes i kampen mot covid 19?

Rundt 2012 klarte forskere ved hjelp av CRISPR å gjøre endringer i arvestoffet til planter og dyr. Men hva er egentlig genredigering? Kan CRISPR spille en rolle i produksjon av mat? Får du kjøpt genredigert mat i Norge?  Og hva mener egentlig norske forbrukere om genredigert mat? Svarene får du i Biotekpodden.

Visste du at bioteknologi kan ha en hel del å si for din sommer? Vi gir deg en god dose sommerkrim, forteller deg mer om sammenhengen mellom gener og smak. Og hvis du lurer på om genene dine vil bli påvirket av å være mange uker sammen med venner og familie, bør du lytte nøye. I en sommerspesial serverer vi selvsagt også ekte agurknyheter. God sommer!

Ved hjelp av genteknologi har amerikanske forskere utviklet en gullranke som kan rense luften for skadelige stoffer. For å få det til, måtte gullranken få en lever. Hvordan fikk de til det? Og hvor omstridt er det å genmodifisere planter?

26. mai sa Stortinget ja til eggdonasjon og at enslige skal få rett til assistert befruktning. Sammen med Eira Bjørvik ved Det medisinske faktultet i Oslo tar vi for oss historien om assistert befruktning. Den handler om skam. Om hemmelighold. Om tabuer, om harde fronter, men også om medisinske gjennombrudd. Alt i kampen om å bli forelder.

Etter 17 år har Norge fått en ny bioteknologilov. Hvordan har prosessen vært? Hva er nytt? Og er det noen nyheter som overrasker?