To av kollegene til "Stine" er skikkelig i offerrollen, og når hun er i nærheten av dem tennes hennes indre kritiker på fullt. Det eneste hun vil ha er FRED, men lurer på hvor knappen som skrur det hele av befinner seg.   Mannen til "Stine" er en flink far og egentlig en veldig god ektemann også. Men han tåler alkohol dårlig, og dette trigger hennes historie med oppvekst i en alkoholisert familie. Han drikker sjelden, men tar den helt ut når han gjør det. Hun blir livredd og ville forlatt ham for lenge siden hvis de ikke hadde barn sammen. Historien om oppveksten til "Stine" er mildest talt fæl. Hun har opplevd MYE avvisning, overgrep og kanskje også ting hun har fortrengt. Hun lurer på: "Hvordan skal jeg tørre å få terapi når jeg er redd for å huske ting jeg har gjemt godt bort?"