Ordet salvelse er et av disse ordene som en kan høre i kristne miljøer, og som har en helt egen betydning der. Normalt dreier det seg ikke om konkret salve, som fuktighetskrem til hendene, men det handler om noe åndelig. Mer konkret kan det variere hva man legger i begrepet, og det kan være alt fra å bekrefte noe som et gode til å nærmest guddommeliggjøre enkelte predikater og ledere. For ordet har sin bakgrunn i skriften, og finnes både i det gamle og det nye testamente. Og det er nettopp det vi skal bruke tid på i dette programmet. Vi har med oss Kunt Kåre Kirkholm, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole, hvor han underviser i bibelske språk og gammeltestamentlige tema. Salvelse i GT Det hebraiske ordet Masha betyr å salve. Messias er avledet fra dette ordet, og på gresk oversettes det Kristus. Mennesker ble salvet som innvielse til tjeneste Konger ble salvet til tjeneste. De mest konkrete eksemplene er salvelsen av først kong Saul, og senere også kong David. Begge ble salvet av profeten Samuel, i Herrens navn. Det vil si: Av Herren selv. Se sitat nedenfor (1 Sam 10:1-2) Prester. Aron og sønnene hans skulle salves til tjeneste. Se sitat nedenfor (2 Mos 30:30) Profeter. Et konkret eksempel er profeten Elias som får bud om å salve profeten Elisja som sin etterfølger. 1 Kong 19:16. Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg Se også Salme 105:15 (sitert nedenfor) Henvisninger og sitat I 2 Mos 30:22-33 beskrives hvordan salvingsolje skulle blandes og brukes. Vi gjengir deler av teksten her: Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. ... Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg. Og du skal si til israelittene: Dette skal være min hellige salvingsolje i slekt etter slekt. Den må ikke helles på kroppen til noe annet menneske, og dere må ikke lage annen salve som er blandet på denne måten. Hellig er den, og hellig skal den være for dere Ligneelsen om den barmhjertige samaritaner finner vi i Luk 10:25-37. Når presten og levitten går forbi mannen, kan dette ha en "gyldig" grunn. Ved å hjelpe ham kunne de risikere å bli urene, og ikke være i stand til å utføre sin tempeltjeneste. Samtidig er denne gyldige grunnen ikke en unnskyldning til å overse sin neste i nød. Kjærlighet til Gud kan ikke kobles vekk fra kjærlighet til nesten. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi Samuel : Nå har HERREN salvet eg til fyste over sin eiendom.... Når Saul, og senere David ble salvet til konge over Israel var det profeten Samuel som utførte salvelsen. Likevel skjedde den i Herrens navn, og derfor var det Herren som egentlig salvet dem til konge. Dette fremkommer tydelig i salvelsen av Saul: Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har HERREN salvet deg til fyrste over sin eiendom. (1 Sam 10:1) På samme måte er det med dåpen. Den skjer i den treenige Guds navn, og slik er det den treenige Gud som egentlig døper. Matt 28:19 Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Etter at David ble salvet til konge, og før han tok imot tronen, måtte han en tid leve på flukt fra kong Saul. Flere ganger i løpet av denne tiden fikk han anledning til å ta livet til kong Saul. Men David anerkjenner at det ikke er hans plass, til trass fro Guds dom over Saul. Det er Gud som gir og Gud som tar. Derfor vil David ikke legge hånd på Herrens salvede. 1 Sam 26:8-11 Abisjai sa til David: «I dag har Gud gitt fienden i din hånd. La meg nå spidde ham til jorden i et eneste støt. Ett støt med spydet er nok.» Men David